Øllet ble såpass godt at Morten var ikke i tvil om at dette skulle han fortsette med, og David var ikke vond å be om å bli med på fellesbrygg igjen snarlig.
Neste gang var vi ikke fullt så heldige. Utgangspunktet denne gangen var å reprodusere en IPA David hadde laget noen måneder før som var ganske vellykket, men med et litt jazza opp humleskjema. Bryggingen selv gikk bedre enn sist, i hvert fall etter hva vi kan huske. Men etter tomflaskene dagen etter å dømme kan det tenkes det er detaljer vi ikke husker like godt også. Det ene momentet var gjæringen, den stoppet opp for tidlig, og mer gjær av en annen type ble tilsatt i et forsøk på å redde ølet. Det andre momentet var humla. I stedet for en frisk og fruktig humlekarakter som forventet av en IPA med masse C-humle ble det mer en udefinerbar humlesuppe. Dette kan skyldes at da Morten var på Bryggselv for å handle humle til tørrhumling hadde de ikke mer av det vi hadde planlagt å bruke, hva nå det kan ha vært, og han ringte David for tips til hva som kunne passe av det de hadde inne. «Oj, har de amarillo sier du? kjøp det, masse, og hiv oppi massevis» var mer eller mindre svaret David ga på telefonen. For han kunne ikke forestille seg at det kan bli for mye amarillo i tørrhumling. Og det kan det sikkert ikke heller, men humleskjemet ble rett og slett bare feil og ikke spesielt godt, og vi valgte å anta at 300 gram amarillo som tørrhumle i 25 liter IPA med gjærschizofreni kanskje var litt mye. Flere måneder senere, etter at mye av humlepreget forsvant, ble ølen bedre uten at vi var superfornøyde.
Det ble vinter, utebrygging var ikke lenger like hyggelig, og vi gjorde begge noen brygg på egenhånd. Utstyrsfrikene i oss fikk oss endelig over fra ekstraktbrygging til all grain med full mesking av malt ved kjøp av hver vår Beer Brew 30. Etter å begge ha gjort noen brygg på disse kom våren og vi kunne rigge oss til utendørs og brygge i fellesskap igjen. Påsken 2012 gjorde vi unna fire brygg på en dag med to sett bryggeutstyr. Det startet som en fin ide, sola skinte og alt sammen, men innen vi var ferdige var det langt på natt, minusgrader og bøtta vi hadde med 20 liter Star-San fikk et fint islag på toppen. David lærte at det er kaldt å plukke opp en gaffel som har ligget til desinfisering nederst i en 20 liters bøtte under slike forhold.
Heldigvis hindret ikke temperaturen øllet i å bli bra! Først ut var en amber ale, vi ville på ny forsøke å lage en øl med masser av amarillo og denne gangen ble det en suksess. Utbyttet ble veldig mye dårligere enn antatt, grunnet mye rugmalt som tettet hele mesken og vi trodde vi hadde en ny skivebom. Det viste seg at det var ikke noe å frykte, vi ble fornøyd med ølet, og vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på det. Vi fikk vår amarilloøl! 